Tredje kopi uten tredje maskin: offsite-backup rett til objektlager

De fleste små virksomheter har to kopier av dataene sine, og begge står i samme rom. Serveren i skapet, backupen på en NAS ved siden av. Det er én brann, én vannlekkasje eller én kryptering unna null kopier.

Regelen er 3-2-1: tre kopier, to ulike medier, én utenfor huset. Den siste er den som sjelden blir laget, fordi den historisk krevde en fysisk maskin på et annet sted. To ting endret seg i løpet av våren og sommeren 2026.

• Proxmox Backup Server 4.2 kom 29. april og tok S3-kompatibelt objektlager ut av tech preview. Det er nå en offisielt støttet backend for en datastore.
• Objektlager ble dyrere. Backblaze B2 gikk til 6,95 USD per TB per måned 1. mai, Wasabi ligger på 7,99 USD. Samtidig fjernet Backblaze transaksjonsgebyrene på klasse A, B og C for pay-as-you-go.

Kombinasjonen gjør at en tredje kopi koster mindre enn de fleste tror. Forutsetningen er at du forstår hva du faktisk betaler for.

Det er dedupliseringen som avgjør regningen

Tallene under er fra garbage collection på min egen backup-server natt til 1. august. 37 backup-grupper, 212 snapshots, en drøy uke med daglige kjøringer av hele virtualiseringsmiljøet:

Original data usage: 2.86 TiB
On-Disk usage: 197.933 GiB (6.76%)
Deduplication factor: 14.80

Backup-serveren deler alt opp i chunks, lagrer hver unike chunk én gang og komprimerer den. 2,86 TiB logisk data ligger som 198 GiB på disk. Det er tallet til høyre som havner i bucketen, og det er tallet til høyre du betaler for.

Objektlager faktureres i desimal-TB, så 197,9 GiB blir 0,21 TB på regningen. Til 6,95 USD per TB er det 1,48 USD i måneden, altså rundt 15 kroner for en offsite-kopi av hele miljøet. De samme dataene som ukomprimerte fulldumper hadde vært 3,14 TB og kostet 22 USD, og da har du fortsatt bare ett gjenopprettingspunkt per gjest.

Poenget er ikke prisen per TB hos den ene eller andre leverandøren. Poenget er at chunk-basert backup med deduplisering flytter deg ned en hel størrelsesorden før prislisten i det hele tatt kommer inn i bildet.

Oppsettet

Endepunkt først, deretter en datastore som peker på det. Nøkkelparet er en application key fra leverandøren, ikke hovedkontoen din:

proxmox-backup-manager s3 endpoint create b2 \
  --endpoint s3.eu-central-003.backblazeb2.com \
  --region eu-central-003 \
  --access-key <keyID> \
  --secret-key <applicationKey>

proxmox-backup-manager s3 check b2 <bucket>

s3 check er verdt de to sekundene. Den bekrefter at nøkkelen virker og at bucketen er skrivbar, før du oppdager det midt i den første backup-jobben.

proxmox-backup-manager datastore create offsite /mnt/s3cache \
  --backend type=s3,client=b2,bucket=<bucket>

Kjører du mot et selvhostet objektlager i stedet, trenger du som regel to flagg til. --path-style true for adressering uten subdomene per bucket, og --fingerprint med SHA256-avtrykket hvis sertifikatet er selvsignert.

Den lokale cachen er ikke valgfri

Stien /mnt/s3cache over er ikke en formalitet. En S3-basert datastore krever en lokal, persistent cache, og dokumentasjonen anbefaler 64 til 128 GiB. Den kan ikke være en eksisterende datastore, og den bør ligge på egen disk eller ha kvote. Går den full, stopper backupen.

Med andre ord: du slipper unna en tredje maskin, ikke tredje lagringsplass. Men du trenger 100 GB lokalt i stedet for flere TB.

Objekttellingen er den skjulte kostnaden

De 198 GiB-ene mine ligger som 99 788 separate objekter, altså rundt 2 MiB i snitt. Det er her prislisten per TB slutter å fortelle hele historien.

Garbage collection må liste hele bucketen for å finne ut hvilke chunks som ikke lenger refereres. Hos en leverandør som fakturerer per forespørsel er det den operasjonen som koster, ikke lagringen. Backblaze gjorde klasse A, B og C gratis for pay-as-you-go, og tar 0,004 USD per 10 000 kall for klasse D med de første 2 500 per dag gratis. Andre fakturerer fortsatt både PUT, GET og LIST. Sjekk det før du velger, ikke etter.

Backup-serveren har tellere for dette innebygd, med terskler du kan bli varslet på:

proxmox-backup-manager datastore update offsite \
  --notification-thresholds s3-put=200000,s3-get=1000000

proxmox-backup-manager s3 endpoint reset-counters b2 <bucket>

Struper leverandøren deg, finnes --put-rate-limit med antall forespørsler per sekund. Og for objektlagre som ikke implementerer hele API-et likt, finnes kvirk-flagg som slår av de forutsetningene:

--provider-quirks skip-if-none-match-header
--provider-quirks delete-objects-via-delete-object

Hvem holder nøkkelen

Kopien ligger hos noen andre. Da skal den krypteres før den forlater din egen maskin, ikke av leverandøren etter at den er kommet fram. På hypervisor-siden er det én kommando:

pvesm set <storage> --encryption-key autogen

Nøkkelen havner i /etc/pve/priv/storage/<storage>.enc, og krypteringen er AES-256-GCM. To ting er verdt å vite før du skrur det på.

• Kun nye backups blir kryptert. De eksisterende ligger ukryptert til oppbevaringstiden spiser dem, eller til du sletter dem selv. Jeg kjørte en full runde med kryptering og slettet deretter de ukrypterte snapshottene i gruppene som hadde fått en kryptert erstatning.
• Mister du nøkkelen er hver eneste krypterte backup tapt. Ikke vanskelig å gjenopprette, men umulig. Nøkkelen må derfor ligge et annet sted enn maskinen den beskytter: i passordhvelvet, på papir, helst begge deler.

Prune frigjør ingenting

En vanlig misforståelse. Prune fjerner snapshots fra indeksen, men sletter ingen chunks. Det er garbage collection som faktisk sletter data som ikke lenger refereres. Setter du opp oppbevaringsregler uten en GC-plan, vokser bucketen videre og regningen med den.

proxmox-backup-manager datastore update offsite \
  --gc-schedule 'sat 03:00' \
  --keep-daily 7 --keep-weekly 4 --keep-monthly 12

Gjenoppretting er testen, ikke sikkerhetskopien

En backup du aldri har gjenopprettet fra er en antakelse. Med data hos en ekstern leverandør får den antakelsen en ny variabel: uttrekkskostnad.

Backblaze gir gratis egress opp til tre ganger gjennomsnittlig månedslagring, deretter 0,01 USD per GB. Med 212 GB lagret er det rundt 640 GB gratis uttrekk i måneden. Wasabi tar på sin side ingenting for egress i det hele tatt. Det holder rikelig til å hente ned én gjest og faktisk starte den. Det holder ikke til å dra hele settet hjem hver måned, og det er heller ikke poenget med den tredje kopien.

proxmox-backup-client snapshot list --repository <bruker>@<vert>:offsite
proxmox-backup-client restore <snapshot> <arkiv> /tmp/test.raw \
  --repository <bruker>@<vert>:offsite

Sett det i kalenderen som en fast oppgave. Én gjest, hentet ned fra objektlageret og startet, én gang i kvartalet. Det er den øvelsen som avgjør om den tredje kopien er verdt noe den dagen de to første er borte.