Forfalsket mtime: bruk ctime når du rydder etter et innbrudd

Metoden angriperen brukte
touch -t kan sette atime og mtime til hva man vil. Det er ikke tilfeldig at angripere gjør det: en fil datert 2023 ser ut som en systemfil, ikke som noe som ble lagt inn forrige uke.
Det som ikke lar seg forfalske med vanlige verktøy er ctime, endringstidspunktet for inode-metadata. Den kan bare settes ved å stille om systemklokka eller skrive rått til filsystemet, og nesten ingen gjør det.
stat -c "inode=%i mtime=%y ctime=%z %n" <fil>
To filer på den kompromitterte serveren viste mtime 2023-10-17, mens ctime lå på to helt andre datoer flere år senere. mtime var pyntet. ctime var ikke det.
Saken hadde i utgangspunktet konkludert med elleve måneders kompromittering, basert på den eldste mtime-en som ble funnet. Riktig svar, basert på ctime, var to måneder.
Fellen: din egen opprydding kan ødelegge beviset
mv og chmod oppdaterer ctime. Flytter du en skadelig fil til karantene og setter chmod 000 for å gjøre den ufarlig, har du samtidig overskrevet det eneste pålitelige tidsstemplet som fantes.
Det som redder situasjonen: å flytte en hel katalog oppdaterer bare katalogens egen inode, ikke ctime til filene inni. Rename rører ikke barna. Filer som ble flyttet enkeltvis, derimot, fikk ny ctime i det samme sekundet de ble flyttet, og kan ikke dateres lenger.
Regelen: stat alt, og skriv resultatet til en fil, før du flytter eller rører noe som helst.
Ikke bruk inode-nummer som aldersbevis
Et nærliggende, men feil, spor er å bruke inode-nummer som en slags kronologi. ext4 tildeler inoder etter hvor i filsystemet en fil ligger, ikke etter når den ble skrevet. På den kompromitterte serveren lå skadelige filer med inoder som numerisk var tett på en ekte fil fra 2023, bare fordi de lå i samme katalog. Det beviser samme område på disken. Det beviser ingenting om tidspunkt.
Andre spor som dater det samme innbruddet
En brukertabell i databasen hadde et registreringstidspunkt-felt som ikke kan forfalskes etterpå uten å endre selve databaseraden, og de fleste angripere bryr seg ikke om å gjøre det. Det ga en annen, uavhengig datering som stemte med ctime-sporet, ikke med de forfalskede mtime-verdiene.
Root-eid søppel i hjemmekatalogen med filnavn som så ut som usiterte kommandolinjeargumenter («5,», «true,», «gzip, deflate,») daterte en interaktiv rootøkt med minuttpresisjon: en angriper som kjørte kommandoer uten å sitere argumentene sine, og fikk dem tolket som filnavn av et skall.
Logghorisonten er kortere enn man tror
nginx-loggene på den aktuelle serveren gikk bare omkring ti døgn tilbake, og den generelle autentiseringsloggen enda kortere. Et tidligere, antatt inngangspunkt lenger tilbake i tid var derfor ikke bevisbart i det hele tatt. Riktig konklusjon i en sak som denne er «ikke bevisbar ut fra tilgjengelige logger», ikke en gjetning på en konkret sårbarhet fordi mønsteret ser kjent ut.
Lærdommen
mtime er en påstand. ctime er, nesten alltid, en kjensgjerning. Når en tidslinje i en sikkerhetshendelse virker uvanlig lang eller uvanlig presis, er det første å sjekke om noen har satt mtime manuelt, og om ctime forteller en annen historie.


